Sist revidert 03.02.2025.

 

1. GENERELT OM ÅSATRUFELLESSKAPET BIFROST OG MEDLEMSKAP 

   1.  

Åsatru er navnet på den tradisjon og sosiale praksis som vi slutter oss til. Fortrinnsvis dreier dette seg om trua på æsene, men åsatru er ikke avgrenset til dette alene. Det er tillatt og godtatt å holde andre guder, også landvetter og andre mektige skikkelser. Hovedsaken i denne tradisjonen er det individuelle ansvaret for deg selv og dine handlinger, og den tru og livsstil du sverger deg til. Dette er beskrevet blant annet i den Poetiske Edda. 

2.  

Medlemmer av Åsatrufellesskapet Bifrost er tillatt å praktisere sin åsatru slik de ønsker, og som de synes passer seg, innenfor Norges lover og Bifrosts lovsett. 

3.  

Åsatruere med tilhørighet i Bifrost forenes i eden:

”Jeg trur på et bedre liv gjennom åsatruas liv og lære.”

”Jeg trur på et liv og en oppbyggende livskraft i natur og menneske. Jeg trur på naturens evige gjentakelse i fødsel og død av hver skapning og skapende kraft. Jeg trur på naturens samspill og gudenes oppgave som begrensere av naturens urolige makter i form av jotner og vetter. Jeg setter min lit til at de samme guder som en gang ga mine forfedre mening, trøst og hjelp, vil åpne mine øyne til en hel verden, og vil tjene og ære meg, slik jeg også skal tjene, ære og vedkjenne meg dem, og gi meg mening, trøst og hjelp i min tilværelse. Jeg trur på de hellige vanene og deres makt til å påvirke min kropp, mine lyster og den naturen jeg omgis av, idet de er en del av naturens organiske elementer. Jeg trur på de høye æsene og deres makt til å påvirke mitt sinn, mine følelser og den naturen jeg omgis av, idet de er en del av naturens åndelige elementer. Jeg trur på Sol og Måne og deres kraft til å påvirke min kropp, mitt sinn og den naturen jeg omgis av, som de åpenbaringer de er av urkraften ild. Jeg ser og vedkjenner meg deres makt over tidevann, plantevekst, livssykluser og tid. Jeg holder Urd, Verdandi og Skuld i høyaktelse som herskerinner av fortid, nåtid og fremtid, og vedkjenner meg at de avgjør min skjebne på godt og vondt. Jeg trur på de ærverdige disene og mine forfedre av høy ære og deres velsignelse over meg og min ætt. Jeg vedkjenner meg deres makt til å yte hjelp eller volde skade, ettersom hvordan jeg omgås dem. Jeg vil hevde mine forfedres skikk og hedensk sed så langt det er mulig i min samtid og utifra mine forutsetninger. Jeg vil ære mine forfedre og gudemakter, og ta hensyn til alt liv i naturen. Jeg vil søke å hevde min ætts og egen ære, og leve i pakt med hva som er god skikk, hedensk sed og gudenes vilje.” 

4.  

Bifrost følger Norges lover og retter seg etter det norske rettssystemet og norske myndigheter. 

5.  

Det er tillatt å vies av en prest fra et annet trossamfunn, hvis én i paret er medlem av dette samfunnet. 

1.  

Det er tillatt å gravlegge liket av et medlem av Åsatrufellesskapet Bifrost og få denne personen gravlagt kristelig eller i en annen tru, hvis dette er ønsket til den avdødes familie.

2.  

Medlemmer av andre trossamfunn kan delta i seremonier gitt av et av Bifrosts lag, dersom laget godkjenner dette.

6.  

Enhver som er villig til å rette seg etter Bifrosts lover, kan bli medlem av Bifrost.

1.  

Den som ønsker å bli medlem av Bifrost, må først melde seg ut av andre trossamfunn. Det er ifølge norsk lov ikke tillatt å være medlem av to trossamfunn samtidig. 

2.  

Den som ønsker å melde seg inn i Bifrost, må være over 15 år. Er man under 15 (men over 12) må man ha begge foresattes samtykke. 

3.  

De som ønsker å melde seg inn i Bifrost, kan melde seg inn i hvilket lag de vil, forutsatt at lagets hogydi godkjenner medlemmet. En kan også være medlem i Bifrost uten å tilhøre et blotslag. Man vil da bli godkjent av Rådet eller administrasjonen i Bifrost. 

7.  

Utmelding av Bifrost må skje skriftlig og inneholde fullt navn, fødselsdato og signatur. For medlemmer under 15 år må foresatte skrive under i tillegg til/i stedet for medlemmet. Utmeldte medlemmer kan ikke melde seg inn igjen før det har gått ett år. 

2. KODE FOR ETIKK 

   1.  

Det er tillatt å ha gudebilder og andre symboler, men det er ikke noens plikt å tilbe dem. Du må ikke vanære viede guder eller noe annet som er hellig. Dette vil si at man må vise respekt for gudestøtter, vé, hov og horg. 

2.  

Medlemmer av Åsatrufellesskapet Bifrost er tillatt å informere andre om sitt blotslag og Bifrost, men en organisert form for spredning av trua, dvs. misjonering, er uønsket og bør ikke forekomme. 

3.  

Medlemmene plikter å oppføre seg høvisk når de står frem offentlig som medlemmer av Bifrost, slik at de ikke er til vanære for organisasjonen. 

4.  

Medlemmer som viser seg uverdige, æreløse eller som nidinger, kan bortvises av Tinget; det vil si ekskluderes fra Åsatrufellesskapet Bifrost, etter at deres sak er hørt. En eksklusjon krever 2/3 flertall på Tinget. 

1.  

Som uverdig regnes den som: 

• motarbeider prinsippene i disse lovene til tross for advarsler. 

• offentlig motarbeider Bifrost eller åsatru. 

• offentlig går inn for innskrenkning av trosfriheten. 

• håner andre fordi de har en annen tru, herkomst, funksjonsevne, legning, kjønn/kjønnsidentitet eller alder.

Dette er ikke til hinder for å kritisere andres oppførsel eller etiske holdninger. 

2.  

Som æreløs regnes den som: 

• trass i advarsler stadig går tilbake på sitt ord, og ikke oppfyller sine forpliktelser etter beste evne.

• misbruker betrodde midler til egen fordel. 

• setter ut falske rykter til skade for andre. 

• krenker sin lovlig valgte gydi (gode/gydje), hovgydi (hovgode/hovgydje), allgydi (allgode/allgydje), høvding eller lovsigar. Dette er ikke til hinder for å kritisere disses oppførsel eller holdninger. 

3.  

Som æreløs niding regnes den som: 

• i kraft av egen samfunnsposisjon, fysisk eller psykisk makt, tvinger andre til å handle mot sin egen overbevisning, eller på annet vis får dem til å miste selvrespekt, ære eller frihet. 

• løper fra sitt eget ansvar så andre mister ære eller frihet. 

• håner guder, gudinner eller andre hellige makter innen norrøn mytologi som er innviede, og ikke viser respekt for gudestøtter, vé, hov og horg. 

4.  

Medlemmer plikter å enten melde fra til Tinget om handlinger som kan føre til bortvisning eller akseptere at de har tatt på seg ansvar. Dette gjelder både egne og andres handlinger. 

5.  

Mellommenneskelig toleranse.

Vi mener alle mennesker har rett til fri utfoldelse i alle faser og områder av livet, uavhengig av kjønn, herkomst, livssyn, legning, alder, funksjonsevne og sosial status. Den enes utfoldelse skal ikke gå på bekostning av den andres. Det er god hedensk skikk å møte folk med åpenhet og respekt.

3. BIFROSTS STRUKTUR 

Bifrost er fellesorgan for alle åsatrulag/blotslag som er registrert under Bifrost. Bifrosts struktur er som følger: 

TINGET: 

Bifrosts Ting består av alle medlemmer av Bifrost (se punkt 3.5). 

ADMINISTRASJONEN: 

Bifrosts administrasjon består av en høvding, en herse, en fehird, og en skriver. Administrasjonen skal sørge for den daglige driften av Bifrost. 

RÅDET: 

Bifrosts råd består av administrasjonen, allgydir og hovgydir som alle har møteplikt. Gydir har møterett. Rådet skal behandle saker som kommer opp mellom hvert tingmøte av mer prinsipiell karakter enn selve driften. Ved særskilt viktige avgjørelser har rådet informasjonsplikt til alle medlemmer av Bifrost. Dersom det oppstår ekstra presserende behov for viktige avgjørelser som berører Bifrost, kan rådet utlyse et ekstraordinært Ting.

1.  

I Bifrost skal alle avgjørelser skje demokratisk. For at en sak skal kunne bli vedtatt på Tinget, må et flertall av de som avgir stemme være for, dersom ikke annet er angitt i Bifrost lover. Dersom antall avholdende stemmer er større enn antall avgitte stemmer, kan ikke saken vedtas. For lovendringer gjelder 3.5.4.

2.  

Bifrost kan skaffe penger ved å selge bøker, skrifter, ta i mot gaver, og ta inn hovtoll. Blotslagene har lov til å skaffe penger ved de metodene de selv ønsker. 

1.  

Bifrost kan bruke penger til å bygge opp en skriftsamling, gi ut skrifter og skaffe felles hovsted(er). 

2.  

Bifrost kan bruke pengene til blot ved hvert tingmøte og til innkalling av medlemmene av rådet. 

3.  

Bifrost bør vedlikeholde et arkiv for Bifrosts dokumenter, skrifter, korrespondanse, nedtegnelser av Bifrosts historie m.m. Som hovedregel skal alle dokumenter være offentlig tilgjengelig, med unntak der det foreligger spesielle grunner til at dokumentet ikke skal være offentlig (som f.eks. personvern og private forhold). Spesielt skal lovene, historiske nedtegnelser, vedtak og informasjonstekster og brosjyrer gjøres lett tilgjengelig. 

4.  

Dersom religionsfriheten skulle innskrenkes så det oppstår fare for at medlemmene kan bli forfulgt, skal administrasjonen og Tinget gjøre alt som er mulig for å hindre at oversikt over medlemmene kommer i gale hender. I en slik situasjon skal Bifrost gå over til å virke i det skjulte, og arbeide for å vekke en internasjonal opinion. 

5.  

Tinget 

Tinget er Åsatrufellesskapet Bifrosts årsmøte, og avholdes hvert år. Møtet er åpent for alle medlemmer av Bifrost. Andre som ønsker å delta på Tinget, må på forhånd ha henvendt seg til Bifrost og fått skriftlig invitasjon. 

1.  

Tingets ansvarsområde er å fordele penger til blotslagene, avgjøre lovendringer, sørge for at lovene som er satt opp blir fulgt, og avgjøre tvister. Tinget skal også drøfte saker som angår Bifrost og blotslagene, og representantene skal redegjøre for deres blotslags aktiviteter i løpet av året. 

2.  

Tinget skal gå igjennom alle sakene på sakslisten.

3.  

Tinget skal vedta eller forkaste nye lover og lovendringsforslag som fremlegges av lovsigare. 

4.  

Når en lov skal forandres, eller det skal legges til en ny lov, skal Tinget holde avstemning. Det kreves vanlig flertall for mindre lovendringer, og 4/5 flertall for større, mer alvorlige endringer. Lovsigarane avgjør hvor alvorlig endringen er, og dermed hvor stort flertallet må være. Ved lovendring skal stemmegivning være slik at man stemmer for endring. Avholdende stemmer telles opp separat, men vektes sammen med de som ønsker å bevare lovteksten slik den er. 

5.  

Tinget skal ta opp overprøvinger. 

6.  

Tinget kan bortvise medlemmer som viser seg uverdige, æreløse eller som nidinger (se punkt 2.4). 

1.  

Den som har fått tingstevning, skal få saken sin prøvd ut under neste tingmøte. 

2.  

Den som har fått en tingstevning, plikter å gjøre hovgyden oppmerksom på forholdet dersom hen ønsker å delta i blot eller andre fellesaktiviteter.

Hovgyden avgjør da om hen skal få delta eller ikke. Den som ikke sier ifra at hen er blitt stevnet for Tinget, men likevel deltar, får dette regnet mot seg på Tinget. 

3.  

Den som har fått en tingstevning, har rett til å prøve å bøte skaden, og vil få dette regnet til sin fordel når saken føres for Tinget. 

7.  

Høvdingens oppgaver på Tinget, er: 

• å sørge for at tingblotene blir overholdt 

• å føre ordet

• å gå igjennom sakslisten 

• å lese opp referat av og gjøre rede for Bifrosts aktiviteter og avgjørelser siden sist tingmøte

• hen kan be om overprøving av vedtak 

1.  

Høvdingen kan nedlegge vegrabøting to ganger under to påfølgende tingmøter, men den tredje gangen vil saken gå igjennom. 

2.  

Dersom høvdingen ikke kan møte opp til tingmøte, skal hersen føre ordet. 

8.  

Tinget skal sørge for at fehirden disponerer penger og eiendom slik det er pålagt hen.

6.  

Alle som innehar religiøse funksjoner i Bifrost, dvs. allgydir og hovgydir, er forpliktet til å gi medlemmene seremonier. Dette gjelder seremonier knyttet til: 

• overgangsrite 

• navngivning 

• håndfesting 

• bryllup (kun allgydir) 

• begravelse 

• innsettelse og avsettelse av tittelinnehavere 

• blot 

1.  

Alle som ønsker å inneha titler i Bifrost (allgydir, høvding, skriver, fehird og lovsigare) må ha vært proklamert på et tidligere Ting før de kan stille til valg. Kandidater som stiller til valg som allgydi eller hovgydi må i tillegg ha deltatt på et tidligere Ting. 

2.  

Alle titler er å regne som Bifrosts eiendom og kan ikke brukes annet enn i sammenheng med Bifrost, uten rådets samtykke. De kan heller ikke brukes i egen vinnings hensikt eller interesse. Tittelinnehavere har plikt til å iaktta taushet om det som blir betrodd dem under utøvelse av deres virksomhet.

3.  

Dersom tittelinnehavere gjør seg skyldig i alvorlig misbruk av sitt embete, sin tittel eller bryter Bifrosts lover, kan rådet avsette hen midlertidig. Dersom det gjelder en høvding gjelder avsettelsen til man kan få tatt saken opp på et ekstraordinært Ting, som vil ta en endelig avgjørelse i saken. Dette ekstraordinære Tinget må settes senest én måned etter avsettelsen. En allgydi vil fungere som Bifrosts øverste leder i mellomtiden. Dersom det gjelder en hovgydi eller en gydi, vil hen bli avsatt fram til neste ordinære Ting, der saken vil bli avgjort. Tittelinnehavere vil i denne perioden ikke ha møterett i Bifrosts råd eller rett til å holde blot innenfor Bifrost. Laget som blir berørt må snarest mulig velge en ny representant i rådet, dersom nødvendig. 

7.  

Høvding og allgydir:

Bifrost kan ha flere allgydir, hvorav én er høvding. Høvdingen skal fungere som Bifrosts øverste leder og ansikt utad. En allgydi må være over 23 år gammel og under 75 år gammel, leve et hederlig liv i samsvar med hedensk sed, ha plettfri vandel, og være i stand til å fylle sitt embete og gjøre de skyldnader som norsk lov og Bifrosts lover pålegger hen. Kun allgydir har vigselsrett.

1.  

Høvdingen skal ikke involvere seg i personlige konflikter som måtte oppstå innenfor Bifrost eller i sammenheng med Bifrost.

2.  

Høvdingen kan ikke inneha andre embeter/verv i Bifrost eller lag under Bifrost.

3.  

Høvdingen har ingen myndighet til å velge seg en talsmann eller en annen medhjelper uten samtykke fra rådet. Dersom det er mulig skal høvdingen ha en medhjelper, kalt herse, som bistår med høvdingens oppgaver og trer i høvdingens sted dersom det blir påkrevd. Hersen har møterett i rådet og må velges på Tinget for to år av gangen.

4.  

Høvdingen kan uttale seg om religiøse spørsmål, men kan ikke lage dogmer eller pålegge noen et særskilt syn på religiøs praksis eller filosofi. 

5.  

Høvdingen skal: 

• føre de bøkene som departementet fastsetter. 

• gi vitnemål med offentlig tiltru om tjenester hen har gjort, og det som bøkene viser. 

• gi de meldinger, opplysninger og vitnemål som departementet eller fylkesmannen fastsetter. 

• gi de tjenestene som er nevnt i punkt 3.6 (jfr. lov nr.25, av 13. juni 1969, 25 under kap.2; ”Trudomssamfunn utanom Den norske kyrkja”). 

6.  

Dersom høvdingen ikke er i stand til å fylle sitt embete for lengre perioder av gangen, kan hen avsettes og en ny innsettes. Dette bør helst skje i forbindelse med et tingmøte. Om dette skjer midt i en periode, skal hersen eller en av allgydene fylle høvdingens rolle fram til neste Ting. Dette vil også gjelde ved dødsfall. 

8.  

Skriver

Skriverens ansvarsområde er å sende ut sammenkalling til Ting, og sette opp saksliste. Dette skal skje i samsvar med gjeldende sedvane og praksis. Tingmøtene er å betrakte som årsmøter. 

1.  

Skriveren skal skrive referat fra tingmøtene, holde Bifrosts papirer i orden, og være høvdingens skriver. Skriveren har rett til å velge noen til å hjelpe seg med oppgavene. 

2.  

Skriveren skal sende ut tingstevning til dem som risikerer bortvisning. 

9.  

Fehird 

Fehirden skal føre slikt regnskap som er god skikk og i pakt med landets lover og regler. Hen skal bidra med kunnskap og veiledning til Tinget, administrasjonen og rådet i alle økonomiske saker. 

10.  

Hovgydir 

Hovgyden (også kalt hovgoden/hovgydja) er et blotslags fremste representant og skal forestå de blotene et lag arrangerer så langt det er mulig. Hen skal også være lagets representant i rådet. Dersom et lag ikke ønsker å bli representert i rådet ved sin hovgydi, kan de søke høvdingen om å benytte en gydi (også kalt gode/gydje) som stedfortreder.

1.  

Det skal være en hovgydi for hvert blotslag. Hver hovgydi har rett til en eller flere assistenter, altså gydir. 

2.  

Hovgydir velges av blotslagene. Det samme gjelder gydir. Alle titler skal registreres av rådet, og kunngjøres på Tinget (se punkt 4.6).

3.  

En hovgydi har ingen annen makt enn den medlemmene i blotslaget gir hen. 

11.  

Lovsigare

I Norge skal det om mulig finnes fem lovsigare. Disse skal representere undertingene:

• Gulatinget (Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland)

• Borgartinget (Agder, Telemark, Buskerud, Oslo, Vestfold, Østfold)

• Eidsivatinget (Akershus, Innlandet)

• Frostatinget (Trøndelag)

• Hålogatinget (Nordland, Troms, Finnmark). 

1.  

Lovsigare er de eneste som kan fremlegge nye lover eller forslag til lovendringer på Tinget. Dersom ingen lovsigare er til stede på Tinget, kan høvdingen fylle lovsigarens funksjon, eller utpeke noen av de øvrige stemmeberettigede medlemmer som stedfortreder(e). 

2.  

Lovsigare tolker tvilstilfeller i lovbruken og lager om nødvendig endringsforslag. Resultatet av tolkningen skal legges frem skriftlig under neste tingmøte. Dersom det oppstår uforutsette situasjoner som ikke dekkes av loven, skal lovsigarene lage en midlertidig lov som skal vare frem til neste tingmøte. Her skal den vedtas eller forkastes. 

3.  

Lovsigarene skal si fram lovene for véet under åpningen av Tinget, og ved blot (dersom de er tilstedeværende). De skal også sørge for at alle blotslag som kommer under deres tingområder, er klar over hvilke lover og regler som gjelder for deres praktisering av åsatru, samt Norges lover og Bifrosts lover. De må også melde ifra til Tinget dersom de mener at noen av lovene har blitt brutt eller feiltolket. 

4.  

Dersom noen er uenig i en lovfortolkning, tar disse opp saken med en lovsigar, som fører deres sak for Tinget. Lovsigaren redegjør for den gamle loven, hva som oppfattes som galt, og lager forslag til endringer eller en ny lov. 

12.  

Blotslagene

For å kunne danne et blotslag under Bifrost må man være minst 3 medlemmer av Bifrost. Som registrert under Bifrost kan blotslagene blote til en eller flere av de følgende hovedgruppene for gudeætter/makter:

• æser 

• vaner 

• alver 

• diser/diar 

• Sol, Måne 

• forfedre, formødre og aner

• ånder i naturen/vetter 

• dverger og jotner

• norner

Det foretrekkes at medlemmene tilber guder og gudinner som er nevnt i Grimnesmål, og holder seg til guder/gudinner/makter som fra gammelt av har hatt kult i Norden.

1.  

Ingen har rett til å pålegge et blotslag eller en hovgydi en bestemt fortolkning eller et bestemt rituale. Det kan finnes flere forskjellige blotslag for samme guddom med forskjellige oppfatninger og praksis. Unntaket er de fire hovedelementene som alltid skal være med i en blotsseremoni gitt av en gydi: 

• kvadlesing 

• lyse stedet i ve 

• bloting 

• seremoniell skålerunde 

2.  

Blotslaget kan risikere bortvisning fra Bifrost dersom det meldes ifra til Tinget at gruppen har oppført seg uverdig, æreløst eller nidingaktig, om de har tilbedt andre guder enn de som er nevnt i punkt 3.12, eller om de har brutt norsk lov eller Bifrosts lover. Det må være 4/5 flertall for bortvisning på Tinget. Hvis blotslaget bortvises, går alle lagets midler tilbake til Bifrost og medlemmene blir stående uten lagtilhørighet. De individuelle medlemmene av laget kan tingstevnes på vanlig vis. 

3.  

Dersom et blotslag benytter ritualer eller fortolkninger som Tinget finner skadelig eller useriøst, gjør de det ikke i egenskap av medlemmer og må ikke søke å gi inntrykk av at det er en Bifrost-aktivitet. 

4.  

Blotslagene kan blote hvor de vil, så lenge de har tillatelse av grunneieren. De kan også blote når de vil, og hvor ofte de vil. 

5.  

Pengene blotslagene får gjennom Bifrost, skal bare brukes til blotsaktiviteter, eller andre aktiviteter som laget har i fellesskap. Disse aktivitetene må på en eller annen måte kunne sies å ha noe å gjøre med åsatru og det norrøne. De pengene som lagene selv samler inn, står de fritt til å disponere som de vil. 

4. VALGORDNINGER 

   1.  

Nye titler kan bare gis offisielt på Tinget.

2.  

Hovgydir og gydir blir valgt av de respektive blotslagene. 

3.  

Valg av lovsigare, allgydir og høvding for Bifrost skjer under tingmøtene. De som ønsker å stille til valg, må ha minst ni personer som støtter dem, og deretter flertallet innen Tinget. De som støtter personen som stiller til valg, må gå god for hen og mener at hen er skikket til stillingen. Den som får flest stemmer vinner valget. Lovsigare blir valgt for tre år av gangen, men oppfordres til å ta omvalg. Blotslagene bestemmer selv for hvor lang tid de vil velge en hovgydi og gydi(r). 

4.  

Allgydir velges for tre år av gangen, men kan avsettes eller fratre sitt embete ved hvert tingmøte. Dersom høvdingen må fratre sitt embete, må dette meldes til rådet 3 måneder før fratredelsen (om mulig). 

5.  

Fehird og skriver velges for to år av gangen. Dersom en er nødt til å fratre sitt embete i perioden mellom tingmøtene, har administrasjonen ansvar for å finne en erstatning fram til neste tingmøte.

6.  

Embeter og titler knyttes til utøvelsen av et embete. De kan fratres på Tinget dersom tittelinnehaveren eller laget ønsker det, eller bli fratatt en person dersom tittelinnehaveren dømmes uverdig, æreløs eller æreløs niding (se 2.4). Dersom dette gjelder en allgydi kan vedkommende aldri mer stille til valg til dette embetet. 

7.  

Det kan søkes Tinget om unntak fra punkt 4.3-6. 

5. OPPLØSNING AV BIFROST 

   1.  

Dersom Åsatrufellesskapet Bifrost skal oppløses, kreves det 4/5 flertall for ved to påfølgende tingmøter, og alle blotslag med tilhørighet til Bifrost må oppløses som lag i Bifrost, med mindre de danner et nytt forbund og søker om å registrere seg på nytt. 

2.  

Ved oppløsning skal Bifrosts eiendom overdras til staten, og penger skaffet til veie ved overskudd skal gå til et verdig formål, dvs. en ideell organisasjon. Høvdingen skal sørge for at forslag på organisasjoner framlegges, og at beslutningen om hvilken organisasjon som får pengene, skjer ved avstemning. 

3.  

Penger utbetalt av stat/kommune samme år, tilbakebetales, med mindre de allerede er brukt til drift.

4.  

Et endelig regnskap og utredninger om hva som forårsaket Bifrosts oppløsning, sendes staten. 

5.  

Alle tittelinnehavere mister sine titler, og all aktivitet opphører. 

TILLEGG TIL BIFROSTS LOVER 

Lover for véet 

Når et (blot)sted er lyst i vé, gjelder følgende regler: 

 

1. Véet er ukrenkelig, dvs. at eventuelle merker, stalle, bålplass etc. ikke skal flyttes på eller forstyrres på noen måte. 

2. Under en seremoni plikter alle å oppføre seg høvisk og ikke gripe inn i seremonien eller forstyrre den eller de som leder seremonien (gyden). 

3. Alle stridsvåpen er strengt forbudt og ingen ufred eller ukvemsord tillates. 

4. Den som bryter véets lover kan bortvises fra véet, eventuelt for en lengre periode, noe som er opptil gyden der og da. Hvis lovbruddet er særlig alvorlig eller gjentas flere ganger, har hovgyden for laget som holder blot rett til å ta opp saken på Tinget, og oppfordres til å gjøre dette. 

5. Her et eksempel på hva lovsigaren (om denne er til stede) kan si idet stedet er lyst i vé: «Dette stedet er nå lyst i vé, og jeg ønsker æser og vaner, vetter og jotner, mann og kvinne, frende og frenke velkommen til blotet. Dette vé er nå hellig grunn. Denne jord får ikke tilsøles med stridsblod. Denne luft får ikke fylles med vondord. Våre sinn får ikke fylles med hat og misunnelse. Dette vé er kun for gode frender og frenker, som er samlet for å hedre gamle guder og forfedre på en verdig måte. Slik skal det være i dette vé.»